Jeg driver et lite oppdrett, så langt har jeg oppdrettet tre egne kull og så har jeg hatt ansvaret for et kennel Airescot kull som Sara fikk lov å ha her hjemme. 
Heldigvis hadde jeg med meg en del erfaring fra ett norwich terrier kull og ganske mange flatcoated retriever kull hos nabo'n fra jeg var liten så jeg hadde 
i det minste en viss  fornemmelse av hva jeg gikk til:) 
Det ser sikkert ganske enkelt og greit ut å ha valper, men jeg kan skrive under på at enkelt ikke er det ordet som beskriver en oppdretters hverdag best. 
Det er minst 1000 ting å tenke på før man i det hele tatt vurderer å parre hunden sin. Hvorfor skal akkurat den hunden ha valper? Hvorfor vil jeg bruke akkurat 
den hannhunden, hva ønsker jeg meg av kombinasjonen, hvordan er forfedre på begge sider, hvilke kjente sykdommer må jeg ta hensyn til fra fortiden, ved å gjøre 
den eller den kombinasjonen - hvilke sykdommer/feil kan det gi i fremtiden, hva skal jeg gjøre i forhold til avl i neste generasjon osv osv. Jeg kan love at jeg holder 
på å bli gal mer enn 1 gang i den perioden hvor jeg vurderer å ha et kull og leter etter hannhund. Nå har jeg noen venner som mener jeg tenker og grubler litt vel mye, 
og det kan de nok ha rett i, men jeg er sånn i alle situasjoner i livet så det er ikke lett å gjøre noe med. I forhold til avl føler jeg det er spesielt viktig fordi det er 
levende vesener vi snakker om, og uansett hvor mye vi som oppdrettere ønsker å avle frem rasetypiske og vakre hunder tenker jeg at jeg aldri må glemme at det 
faktisk er flest hverdager i en hunds liv så det viktigste vil alltid være at valpene blir sunne og friske! Akkurat det tror jeg de fleste oppdrettere er veldig enige om, 
men så er det også sånn at uansett hvor mye vi tenker, diskuterer og grubler igjen så kan ting skje - det er nesten umulig å spå om fremtiden...

Det største problemet med å ha en norwich er at man fort ønsker seg flere:) De er noen små hjerteknusere og de sjarmerer lett de fleste de møter på sin vei. 
Det er mange som ser bilde av en norwich og tenker "å så søt, en sånn liten hund vil jeg ha" og så tar de kontakt med oppdrettere rundt omkring. 
Jo da, de er både små og søte, ingen tvil om det, men en norwich er en terrier, riktig nok en av de mildeste terrierne, men like fult en terrier. 

Og hva betyr det å være en terrier?
For meg er en terrier en hund med mye mot og egen vilje, kunne de snakke tror jeg de stort sett hadde sagt "se på meg" og "her er jeg" hele dagen. 
De jeg kjenner av rasen går ikke rundt og er ute etter bråk, men om noen prøver seg så svarer de klart og tydelig.  De har ikke begrep om egen størrelse 
så om det er en liten mus, en rottweiler eller en hest så møter en norwich alle på samme uredde måte! 
Du kan trene lydighet, spor, agility ja nesten hva som helst med en norwich, og de elsker å lære, de er smarte og lærer fort hva som lønner seg, 
men du kan ikke forvente at de alltid, uansett situasjon lystrer din kommando..:) Noen ganger har de litt Albert Åberg tendenser - 
de skal bare først... og så kommer de eller gjør det du har bedt de om, hvis du ikke har kjeftet for mye i mellomtiden da vel og merke. Da kan det nemlig godt hende
at de furter og går en annen vei, så kan du stå der og kanskje savne de litt en stund før de dukker opp igjen med en logrende hale.

Det er den litt "morsomme" delen av å være terrier, dette at de har så enorm stor personlighet og viser så tydelig hva de vil, men det er viktig å være klar over at 
dette like godt kan slå negativt ut om man ikke er klar over hva man har fått i hus.
En norwich er som sagt bare liten utenpå, inni er den stor som bare det. Derfor er det veldig viktig at man har klare regler for valpen og tenker på at det den får
lov til som valp ikke er så lett å plukke av når den blir voksen. Det er viktig å finne en balanse gang mellom det at hunden får lov å utfolde seg og utvikle sin personlighet
samtidig som den vet hvem som faktisk bestemmer. Man skal ikke være hard i måten man oppdrar hunden for å få til dette, men man må ha litt peiling
på hva det vil si å være en god flokkleder i hundeverden. Det finnes flere gode bøker om emne som det kan være lurt å lese før man skaffer valp uansett rase.
Har man på forhånd lært seg litt om hund, klarer å være konsekvent og har en porsjon sunn fornuft kommer man ofte langt.

Familiehund
En norwich trives stort sett i flokk, men jeg syntes at de til en hvis grad er litt "enmannshunder". Med det mener jeg at de liker stort sett alle de kjenner som
behandler de pent, men de følger ikke med hvem som helst.  Ofte knytter de seg veldig til en person i familien, den som gir mat, går tur og steller pels og som er vennelig,
men bestemt og dermed blir en naturlig flokkleder for en hund. 
Har du fått denne rollen følger din norwich deg overalt, de er aldri mer enn 2 meter unna bena dine og tror de du er i fare kommer de i full fart, 
nå er "fare" for en norwich at du sitter ved siden av en annen person i sofa'n eller gir noen en klem, da dukker de opp og skal i mellom. I hundeverden betyr
det at noen er nær hverandre at det er fare på fere så for de er det naturlig, men det kan jo bli litt plagsomt med disse "livvaktene" i blant:)
De er som sagt veldig trofaste og er du bortreist kan du regne med at de sturer litt, spesielt de som er veldig knyttet til sin eier kan det se ut til at teller 
timer til at dere skal møtes igjen, det hjelper ikke at andre prøver å holde de med selskap, ta de med på tur eller hva som helst, de vil bare vente til du kommer igjen.
En slik trofasthet fortjener å bli behandlet med respekt tilbake, syntes ikke du også det?

I mange familier er det jo barn og i de fleste hundebøker står det i alle fall om norwichen at de er "glad i barn". Når noen spør meg pleier jeg å svare
at det kommer an på barna. Jeg har selv hatt veldig mye glede av å være sammen med hunder som barn og jeg vet hvor mye man får tilbake om man lærer
å håndtere dyr med kjærlighet og respekt. At barn får lov å behandle dyr, uansett type, som et leketøy er det verste jeg ser og absolutt ikke noe jeg 
ønsker at valper fra meg skal få oppleve. For meg er det viktig at det er foreldrene som ønsker seg hund og som har en plan for hva de ønsker å bruke av
tid sammen med hunden, at barna også tar del i en del av oppgavene er helt greit, men det må alltid være en voksen som følger med så det ikke oppstår
negative situasjoner verken for hunden eller for barnet. Husk at både positive og negative opplevelser sitter for livet - de negative kommer man kanskje aldri over..

Pelsstell
En norwich er en trimmerase og det holder ikke med en plukke ned pelsen to ganger i året som det står i en del bøker. Velger man en trimmerase må man 
være klar over at pelsstellet vil ta litt tid. Minst en gang per uke må man klippe klør, sjekke at det ikke er for mye pels under og rundt potene, passe på at 
det ikke er for mye pels i ørene eller foran øynene. Tenner bør sjekkes for tannstein og man bør sørge for at pelsen rundt rompa er kort slik at man slipper 
at det henger igjen skit der etter lufteturen. Blir hunden skitten etter lufteturen skal den selvsagt skylles - hunder er ikke noe mer glad i å være skitne enn vi er.
 I tilegg bør pelsen gres så man får vekk eventuelle floker og overflødig underrull. Skal man gjøre det enkelt for seg selv bør man samtidig også gå over alle tupper
i pelsen og trimme vekk lang og død pels. Det er spesielt lurt å trimme bena ofte, ved å stadig fornye den pelsen gjør du rengjøringsjobben for deg selv mye enklere:)
Selv om du er veldig flink til å gjøre disse tingene hver uke vil du nok allikevel måtte "ta ned" pelsen en gang eller to i året. 
Da plukkes all død pels vekk og hunden går i pyjamas med bare myk underrull til alt vokser ut igjen. Skal du stille din hund på utstilling kreves
ennå mer jobb og du bør få hjelp av en med god erfaring  på forhånd. Å stille ut en norwich krever at man minst planlegger 3 mnd på forhånd.
Møkkete hunder lukter vondt og føler seg ikke bra, en norwich kan bades nesten så  ofte man vil så lenge man bruker en shampoo som er beregnet for terrierpels.
Skal hunden på utstilling bør den ikke bades over hele nærmere enn 14 dager før, de første dagene etter et bad blir pelsen litt mykere og mer fluffy og dette
er ikke noe man ønsker på norwich. Er den derimot skitten på bena bør selvsagt de skylles kvelden før man skal på utstilling, en møkkete hund passer ikke på utstilling:)
Men igjen, norwich og utstilling krever ganske mye jobb, men er absolutt mulig å lære seg.

Hvordan har valpen hatt det og hva følger med
Valpen er preget i hjemmemiljø og er vant til alle normale lyder i et hjem. Så fort valpene er store nok får de følge med meg overalt akkurat som de voksne 
hundene. På denne måte får de oppleve mange lyder, møte mange mennesker og andre hunder i alle aldre. De har vært på turer i skogen og også kjørt en del
bil før de forlater redet.
Jeg legger stor vekt på at alle opplevelser skal være positive for valpen og at de skal få lov til å avreagere på ting de syntes er litt mystisk slik at det også
blir positivt. Det at valpen har opplevd mye gjør at det blir enklere for den som skal overta valpen, valpen er trygg på seg selv i mange ulike situasjoner og det
å flytte hjemme i fra blir litt mindre dramatisk.
I tilegg har valpen fått markkur 2 ganger, den er vaksinert og har egen helseattest som ikke er eldre enn 7 dager.
Alle mine hunder blir registrert i Norsk Kennel Klubb (NKK) og jeg bruker også deres kjøpeavtale med noen tilleggskrav. 
Valpen er forsikret fra de er 5 uker og frem til nye eier overtar og denne forsikringen anbefaler jeg å videreføre.
Det følger også med mat som valpen er vant til og et eget valpehefte med råd og tips på veien og ofte også noen andre små overraskelser:)

Hva ønsker jeg av en valpekjøper
Helst ville jeg beholdt alle valper selv, men det lar seg rett og slett ikke gjøre og ville nok ikke vært noen fordel for hundene heller:)
Det viktigste for meg er at valpene kommer til hjem hvor de er ønsket og blir elsket hele sitt liv. Å kjøpe hund er ikke noe man bør gjøre på impuls,
du må regne med å ha den de neste 15 årene og da er det viktig å ha tenkt nøye igjennom både fordeler og ulemper ved det.
Jeg vil veldig gjerne følge opp alle valper fra meg så sånn sett er det en fordel om de ikke flytter for langt unna. Først og fremst er det jo veldig 
spennende å se hvordan de utvikler seg som hunder og som medlemmer av sine nye familier, men det er jo også en del pelsstell som følger med rasen
og da syntes jeg også det er en fordel å kunne hjelpe til med det.
Det er ikke noe krav fra meg at alle som kjøper hund her må gå på utstilling, men om det blir aktuelt vil jeg veldig gjerne få lov å låne den med på en og 
annen utstilling selv. 
Norwich er jo også en aktiv rase som elsker turer i skog og mark, men som jeg skriver om på denne siden liker de også å få lov å bruke hodet sitt, 
derfor setter jeg pris på de som også har lyst til å finne på litt annet sammen med sine hunder. Både agility og spor er ting som passer fint for rasen,
det viktigste er at man har lyst til å investere litt tid i sin nye venn slik at den får et så bra og innholdsrikt liv som mulig.

Det å levere en valp er noe av det verste jeg vet, som oppdretter prøver man å gjøre alt riktig for at alle valpene skal få en så god start som mulig.
På de 8 ukene man har dem kan jeg love dere at man rekker å bli utrolig glad i alle sammen og siden jeg har de så mye med meg får jeg også oppleve
hvordan personlighetene utvikles. Det er spennende, lærerikt, men også nesten litt nifst. Du får se hvordan positive opplevelser er med på å styrke valpens
selvtillit og gjør de til trygge små hunder, men du ser også at den minste negative opplevelse kan få den til å tvile igjen og det blir veldig viktig å få 
valpen til å avreagere slik at den også kan lære av det som i utgangspunktet var litt negativt.

Jeg håper at de som får kjøpe valp hos meg tar godt vare på de  - å sløse bort sin kjærlighet på en hund er den sikreste følelsesinvesteringen 
man kan gjøre – du får minst dobbelt igjen! Jeg lærte en gang at man skal behandle sin hund slik at den dagen den går bort skal man kunne se seg
selv i øynene og si: Min hund har hatt et lykkelig og rikt liv!

Dersom du ønsker deg en norwich fra meg er det hyggelig om du ringer meg eller sender en mail så jeg får vite litt om deg og din familie og hvilke tanker du 
har i forhold til valg av rase og ikke minst hvordan du ser for deg at det blir å ha hund. Jeg vil også gjerne at du/dere kommer på besøk til oss slik 
at du kan få møte mine hunder og at vi kan få snakket litt mer sammen og bli litt bedre kjent. Det er som sagt ikke så morsomt å levere fra seg en liten 
valp, men dersom man har valpekjøpere man stoler på og som man tror vil gi valpen et godt liv gjør det situasjonen mye enklere:)
Det er fantastisk gøy å senere få besøk av en lykkelig "valp" og fornøyde eiere - da vet man at man valgte riktig og at man har fått anledning til å berike
andres liv med verdens beste kompis! 

                                                                                                                                                                                               Lene - 08