Tidligere kull
Kennel Lotcheck er et lite oppdrett av Norwich Terrier og i tillegg har det
alltid vært "flatter" i livet mitt.
Kort fortalt har jeg valpekull når jeg syntes kvaliteten på hundene jeg har
er så god at jeg mener de har noe å tilføre rasen videre, og det
må også passe å eventulet beholde en valp selv slik at avlsarbeidet
kan fortsette. For meg vil kvalitet alltid komme foran kvantitet
og jeg er veldig opptatt av å avle på hunder som er korrekt bygget og har god helse,
samtidig som jeg vil beholde den typen Norwich som jeg elsker;
kompakt uten å virke klompete, elegant uten
å få for lange linjer og med et hode og uttrykk som kan smelte stein.
Så får vel tiden vise hvor godt jeg lykkes!
1.kull - Always kullet
2 røde (1+1) valper ble født 28.02.2002
etter:
Mitt første kull som oppdretter og jeg ante ikke hvor
jeg skulle begynne å lete etter hannhund.
Med hjelp fra Pernilles oppdretter, Kari Andresen, kennel Samkas
ente det med en studietur til Sverige.
Jeg hadde to alternativer og Pernille fikk velge:)
Pernilles valg falt på Nisse, som var utrolig lik henne selv
og som hadde gode vinkler, kort og kompakt kropp
og et nydelig hode og god helse samt supert gemytt.
Emil og Frida var utrolig typelike helt fra første stund.
Frida var alltid litt mer frempå og først ute med det meste (derav navnet),
men som voksne kunne man se at det var en hannhund og en tispe, ellers
var det veldig likt. De ble championer tidlig, Emils eiere var ikke ute etter en
utstillingshund, men syntes det var hyggelig å få han til champion og det var jeg
veldig glad for.
Emil fikk dessverre katarakt på begge øynene og ble operert
i ung alder. Operasjonen var vellykket, og han fikk synet tilbake.
Emil døde alt for tidlig av andre årsaker, men Frida er i dag over 12 år
og "still going strong". Frida har hatt ett valpekull og lever livets glade
dager hos mamma og pappa.
Kullets stamtavle kan du se her
2.kull - B-gjengen
2 røde og 1 pink tispe ble født 13.04.2005
etter:
Siden Emil fikk katarakt var jeg veldig skeptisk til å avle på hans søster Frida.
Jeg hadde også undersøkt mye på forhånd om det var arvelige sykdommer
på Norwich eller helsesjekker man skulle utføre, men det var det ikke på det tidspunktet.
Så etter å ha undersøkt grundig med andre oppdrettere og ikke minst veterinærer
som er eksperter på sykdommen valgte jeg å forsøke ett kull på Frida
siden hun var øyenlyst og fri for alle sykdommer på øynene.
Ingen kunne fortelle meg hvordan arvegangen på katarakt var og Frida trang
ikke å være bærer så veterinærene mente at man burde ta ut de hundene som
hadde sykdommen av avl, men begrense det til det.
I avl har man dessverre aldri noen 100% garanti for noe uansett hvor mye man undersøker.
Bimbo så jeg første gang da han var 10 uker og jeg ble forelsket! Den nydeligste Norwich
jeg hadde sett med perfekte vinkler, nydelig hode og uttrykk og det sa rett og slett bang!
Så jeg ble veldig glad da jeg fikk lov av Nenne Runsten og Petter Fodstad til å bruke Bimbo,
dette ble også en kombinasjon med helt utavl.
Jeg fikk 3 utrolig søte og små jenter i kullet. Lotta var født pink, men de blir jo røde med tiden.
Det var bestemt at Mona Sønju, kennel Marham's, og jeg skulle deleie den beste tispen og hun skulle bo hos Mona. I tillegg var det et ungt par fra Sandefjord som skulle ha ei tispe og
flere var interessert i valp. En lang historie kort, Lisa flyttet til Mona og Maja til Marianne og Vegard, og Lotta stjal mitt hjerte og ble boende!
Maja er bare stilt ut et par ganger og har cert som beste resultat, men
lever et herlig liv som høyt elsket familiehund og storesøster til Tuva -
den beste tittelen man kan få:)
Lisa ble raskt champion, men etterhvert som Mona's flokk utvidet seg
kom vi fram til at Lisa foretrakk et liv i en mindre flokk og hun er i dag
Ingvill's beste venn og arbeidskamerat - hva mer kan man ønske seg?
Lotta ble også raskt champion i Norge, men var ikke spesielt interessert i utstilling,
jeg tok henne med en tur til Sverige og hun fikk også sitt svenske cert, samt at hun har
Cacib fra Danmark. Men for Lotta er livet å løpe i skogen, jakte katter (med unntak av vår egen Trine) og rådyr samt nyte livet på det fanget som måtte være ledig.
Tror ikke det er mange Norwicher som har vært så god reklame for rasen som
Lotta, ikke på grunn av store resultater, men med et blikk og en sjarm som smelter stein;)
Alle 3 jentene ble ganske små i størrelse og både Mona og jeg valgte å ikke
avle videre på de. Noen dager angrer jeg veldig på det, Lotta har aldri hatt annet enn
vondt i magen fordi hun spiser mye rart ute og hun har en nydelig "ramme" og
er søt som sukker, men hun er liten og rasen vår må ikke bli en miniatyrhund
så i historiebøkene vil det alltid bare finnes en av hver av disse nydelige damene.
Sånn er livet som oppdretter - noen ganger må man tilbake til start.
Kullets stamtavle kan du se her
3.kull - Sara's Airescot "kull"
1 rød tispe ble født 26.08.2006
etter:
Den første Norwichen jeg ble kjent med var Punchy fra kennel Airescot. Jeg var 8 år og helt fortapt i denne vakre skapningen. Så morsom, kul, hadde egne meninger, blåste i nesa når hun ble irritert og var dronning i flokken blandt flatter. Jeg var veldig allergisk mot hunder så nesa og øynene rant etter et besøk hos hundene, men det var verdt alt når jeg kunne kose med Punchy. Jeg husker så godt første gang jeg fikk passe henne fra en dag til en annen, hun var med i bursdag til bestemor og jeg hadde ikke tid til annet enn å passe hunden.
Sånn hund skulle jeg ha når jeg ble stor!
Det tok 13 år før den første kom (den som venter på noe godt osv...) og så startet Nenne opp igjen med sine Airescot hunder og jeg var bare nødt til å kontakte henne for å høre
om jeg kunne få kjøpe en valp selv om jeg da hadde 3 Norwicher allerede.
Jeg fikk tilbud om å deleie den beste tispen i kullet med Nenne og selv om jeg i utgangspunktet helst vil eie mine hunder alene, var dette et stråledne tilbud!
Sara's mor og far var importert fra kennel Fairewood i Canada, som har produsert flere
topp-vinnere og det å få dette blodet var jo som en drøm.
Sara var den fødte showhund og var mye på utstillinger, men i 2006
skulle Nenne forsøke å ha et kull på henne.
Valget av hannhund falt på Ylva Samuelssons, kennel Zonda, finsk importerte
hannhund, Mika.
Sara og jeg reiste på tur og jo mer det nærmet seg fødsel jo værre ble
tanken på at Sara skulle være borte i flere uker.
Så jeg spurte pent om jeg kunne få ha kullet hos meg og sørge for
alt med "mor og barn". Det fikk jeg lov til og en vakker
august dag med EM i friidrett på TV hvor en høydehopper med navn Kaisa
var i farta kom vår Kaisa til verden.
Kaisa var i farta fra første stund, hun kom VELDIG lett til verden
og sprellet og krabbet til puppen. Hun kom veldig fort opp på bena og hadde ingen planer om å
være innestengt i en valpebinge så da hun var ca 4 uker var hun en del av flokken.
Det tok litt tid før det ble avklart hvor Kaisa skulle, lenge skulle hun til Italia, men
jeg hadde ikke hjerte til å sende henne så langt så igjen spurte jeg pent om å få lov
å finne et hjem til henne og Nenne var utrolig snill og lot meg gjøre det.
Hun har vel verdt borti hysteriske folk før..;)
En dag ble det sendt et lite bilde på MMS til noen jeg kjente og en av de falt pladask,
Kaisa flyttet til Mona Sønju og ble hennes stamtispe.
Der har hun det som plommen i egget, hun har hatt to kull og
i hennes siste kull har Mona selv behold Ida, Markham's Britney Spears.
Ida er utrolig søt og har virkelig slått fra seg i utstillingsringene,
det er veldig gøy å vært med på å skrive begynnelsen på
andres gode historier også:)
Kaisas stamtavle kan du se her
4.kull - Ledin-kullet
4 valper (2+2) ble født 24.04.2008
etter:
Sara er en "once in a lifetime" hund og da jeg fikk mulighet til å overta henne i 2008
og ha et kull på henne selv, var lykken komplett!
Men det er ingen selvfølge at en hund som selv er veldig bra og har vunnet
mye fører det videre til sine avkom, det finnes det mange eksempler på i historien.
For mange år siden var det en tispe som het Red-Timber's Cathinka, hun var kort, kompakt,
helt utrolig flott å se på, black/tan i farge og hadde mye av det jeg ønsket meg på mine hunder.
Jeg hadde lyst til å bruke noe etter henne og valget falt tilslutt på hennes barnebarn;
Flatmoen's Barney Jr. til Betty og Bjørn Kristiansen, kennel Red-Timber.
Det kan vel ikke kalles annet enn et lykketreff og jeg tror kullet også
er en "once in a lifetime" opplevelse. Å få 4 valper hvor alle er av en
slik kvalitet er nesten umulig, men her var de!
Sara fikk veer og det kom ut en fosterblære, men så stoppet det litt opp.
Jeg hadde bare en tanke i hodet - her skulle jeg gjøre hva som måtte til for
å få alle levende ut! Jeg dura til min veterinær som undersøkte Sara og ikke hadde
antydning til panikk:) Sara fikk en ve-fremkallende sprøyte og ut kom Petter.
Så kom Emma og vi kunne kjøre hjem for å vente på flere. I bilen på vei hjem kom
Tomas, og etter en liten stund hjemme kom Thelma.
Hun var stor og satt bom fast,men jeg hadde ingen valper å miste så med
veterinæren på telefonen fikk jeg dratt ut Thelma og etter å ha sugd ut fostervannet
hun hadde svelget og masert henne kveknet hun til liv.
Denne gjengen var like enkel som Kaisa, de spiste, sov og krabbet mer og mer rundt.
Petter og Emma var de som alltid utforsket verden først, så kom Thelma,
eller Proppen som vi kalte henne og når han var ferdig med å sove tok Tomas
seg en tur:)
Noen timer etter at de var født ringte Linda meg, hun ahdde på forhånd sagt at hun
IKKE skulle ha valp, men fristelsen var i ferd med å bli for stor og hun ønsket seg en
tispe til. Jeg skulle beholde en selv og var veldig fornøyd med at den andre
skulle få et så flott hjem. Så var det en famile fra Oslo som ønsket en hannhund
til for utstilling og som alltid tipset jeg Wenche (som i sin tid hadde Punchy) om kullet
og hun ville bare komme å se. Vi vet jo alle hvordan det er å bare se på valper,
og hun som aldri skulle ha hund igjen fant ut at man aldri skal si aldri.
Jeg beholdt Thelma hjemme her, det var Sara's favoritt valp, en god klump som ikke gjorde noe
galt og bare var så søt som sukker. I tillegg mente Petter Fodstad at henne fikk
jeg beholde selv, den ull pelsen var det neppe noen andre som orket:)
Emma flyttet til Linda og hennes familie i Sarpsborg og ble Fridas lillesøster.
De har leilighet i nærheten av oss så vi møtes ofte og da er det turer og kos som
gjelder, nå har vi også vært på agilitykurs sammen - kjempe gøy!
Tomas måtte flytte hjem igjen til oss etter allergi i familien og bor i dag
hos to spreke pensjonister i Hokksund. Tomas er midtpunkt og får all
oppmerksomhet han kan ønske seg, Skal de bort kommer han hit på ferie,
da vil han helst bo hos mamma og Hedvig (flat). De to elsker hverandre
og har det så gøy. Jeg låner han med på utstilling noen ganger, en herlig hund
som er så vakker så vakker. Tomas er far til 2 kull på kennel Cog-Wheel's i Sverige.
Jeg har selv ei datter, Cog-Wheel's It Must Have Been Love, hos meg.
Petter flyttet til Wenche, vi deleier han, men Wenche har i grunn gjort all
jobben og har all ære for alt Petter har oppnådd. Jeg har vidratt med
dansk cert og cacib;) Petter går i kl.1 agility og har sikret seg opprykk til kl.2.
Han er champion i 4 land, Norsk vinner 2 år på rad og har vel bevist at det er
fult mulig å være både vakker og smart, selv med korte bein!
Thelma var mitt hjerte og min skygge. Tårene kommer så fort jeg skal
skrive om henne, og kanskje får jeg skrive mer en annen dag.
Hun var født vakker, vant det meste hun var med på, hun gikk blodspor
og var bare alltid helt med meg. Ble livet litt skummelt tok hun forsiktig tak
i buksebenet, bare så vi stod sammen.
Dessverre døde hun brått og brutalt 22.februar 2013.
Vi tror det var hjerte som sviktet siden hun bare falt om på sekunder.
Så fort kan livet endres fra en glad og lykkelig hund ferdig med morgen tur
og som spiser sin godis og har livet foran seg.
Jeg forsøkte å parre Thelam to ganger, første gang aborterte hun sent og andre
gang ble hun ikke drektig. Så verden falt totalt i grus og lysten til
å fortsette forsvant med henne for en stund.
Thelma vil for alltid være noe av det vakreste som er skapt for
meg og hun har sin helt egne plass i mitt hjerte.
Tror aldri jeg kommer over tapet av henne, men jeg har
så utrolig mange gode minner og hennes tantebarn
og Tomas sin datter svinser rundt her og blir mer og mer lik Thelma i væremåte.
Jeg håper de 3 som er igjen og deres avkom vil prege
Norwich historien i lang lang tid fremover.
Kullets stamtavel kan du se her
5.kull - Love-kullet
4 valper (2+2) ble født 05.05.2015
etter:
Endelig ble det valpekull her igjen!
Historien frem til disse valpene ble født har vært lang og både trist og kronglete så lykken var stor da disse valpene kom til verden 05.05.2015.
Jeg har brukt lang tid på å finne hannhund til Kicki, men Buster har liggi i bakhodet hele tiden så da jeg fikk lov av Stine og Margrethe og bruke han ble valget ganske lett.
Jeg har fulgt Buster siden før han ble født:) Margrethe og jeg har brukt mye tid på å fundere på kombinasjoner gjennom årene og Margrethe har vært dyktig på å få med seg flere av de gode gamle hundene. I Buster får jeg med gamle hunder og linjer hvor det spesielt har vært veldig gode typer med kraftig benstamme, gode kropper og nydelige hoder.
Kicki har jo også mange av mine favoritter på sin stamtavle og er i seg selv en vel balansert hund så jeg føler at disse to er en veldig god match.
Totalt har jeg vært så heldig at jeg har sett veldig mange av hundene på denne stamtavelen "live" og det finnes flere av mine favoritter på begge sider. Her håper jeg å bevare den gode gamle Norwichen som for meg er en kraftig, kompakt hund som skal være i balanse og ha dette gode bamse uttrykket.
Fødselen gikk veldig lett og to hanner og to tisper kom til verden i løpet av 2 timer.
Alle er black/tan i farge og de 6 første ukene av livet var de her så like at jeg måtte snu de rundt for å se hvem som var hvem.
Etter hvert kom personlighetene mer frem, alle valpene har et herlig gemytt, de er modige og fornuftige i sin måte å møte verden og ikke minst andre hunder på.
Det tok ekstremt lang tid å komme på navn til denne gjengen, jeg hadde nesten ikke turt å håpe at det skulle bli valper, langt mindre å planlegge hva de skulle hete.
Så for en som ikke er så god på å ta avgjørelser så ble det mange valgmuligheter når jeg ikke en gang hadde tenkt på et tema.
Tilslutt kom jeg frem til at de på ett eller annet vis måtte ha navn som sa noe om hvem de var etter, de fine pasta navnene hadde Margrethe brukt på Buster og hans søsken så da var det Kickis navn å gå løs på, jeg var igjennm hele før det åpenbarte seg at selvsagt skal de ha LOVE som tema! De er jo kjærlighetsvalper og søtere blir det ikke :)
Første mann ut av redet denne gangen ble Primo. Han har flyttet til Eva-Lena med familie i Sverige. De er erfarene Norwich folk som har allerede har hatt 4 hannhunder og som jeg har kjent til og møtt på utstillinger gjennom mange år.
Eva.Lena ønsket seg VELDIG en til og spesielt etter denne kombinasjonen.
Det er alltid spennene å ha valper og man håper jo at de skal bli fine eksemplarer av rasen. Det å skulle selge valp til noen som er minst like interessert i rasen som en selv er faktisk litt skremmende. Man vil så gjerne at de skal få en veldig fin valp, men med levende vesener er det umulig å gi noen garantier.
Men Eva-Lena kom for å se hva hun syntes om kullet og om hun kunne tenke seg en av hannene og det kunne hun absolutt! Jeg tror hun kunne tenke seg å putte hele gjengen i veska:) Det endte med Primo, som betyr nummer 1. Tilbakemeldingene så langt viser at han i allefall er nummer 1 på å skaffe seg oppmerksomhet og han ser helt bedårene ut! Jeg krysser fingrene og håper Eva-Lena får mye glede av Primo!
Neste mann som skulle flytte var Theo. Jeg fikk en telefon i fjor høst/vinter fra en familie i Porsgrunn som hadde kommet frem til at det nå var tid for å få en hund i familien og de hadde falt for Norwich Terrier.
De kom på besøk og ble overbevist om at de ønsket seg en sånn:)
Vi har holdt kontakten og det hørtes ut som om lykken ble stor da de fikk vite at det var kommet valper og de kunne få en hannhund!
Theo er deres første hund, men de har gjort grundige forberedelser og siste uken før han skulle komme ble tilbrakt i sydligere strøk med boka Valpen flytter hjemmefra som lesestoff på fly og solseng:) Tilbakemeldingene viser at han har smeltet alle hjerter og har det som plomma i egget:) Jeg håper Theo blir alt dere forventer og litt til :)
Så var turen kommet til søteste Himla! Hun rømte også landet og ville flytte til Eva i Skåne. Eva har jeg også kjent i flere år, hun har to Norwich tisper fra før og sammen med sin mann reiser de mye rundt på utstillinger. Siden de to hun har begynner å bli godt voksne har hun vært på utkikk etter en valp. Eva syntes også det var en spennende kombinasjon og ville gjerne ha en tispe. Det var to tisper i kullet og planen var jo at jeg skulle beholde ei tispe selv, men de to damene her gjorde ikke valget enkelt.
Jeg har mer enn 1 gang tenkt at jeg burde beholde begge selv, men hundene har det best om de får så mye tid og oppmerksomhet som mulig og for meg er det en grense for hvor mange jeg kan ha. En valp krever mye for å bli en fornuftig voksen så selv om man egentlig vil ha alle så går jo ikke det.
Tilslutt får man se på hvem man tror vil fungere best med de hundene man allerede har. Himla var den mykeste av de to tispene, absolutt ikke redd noen ting, men hun virket som hun syntes sin gamle oldemor og tante Lotta var litt mye å forholde seg til i blandt. De trang jo ikke være så strenge:) Så Himla fikk reise til Eva og Robert og jeg er ganske sikker på at de aldri ville byttet henne med noen annen;) Jeg håper hun fortsetter som hun ser ut nå og rett og slett blir Himla fantastisk ;)
Så da ble Gaby igjen her hos oss! Hun ser ut akkurat som jeg hadde drømt om da jeg gjorde kombinasjonen av Buster og Kicki og da kan man ikke ønske seg mer?! Men så langt har jeg i tillegg fått ei frøken med sin oldemors Sara herlige temperament så det her kan bli spennende! Hun har ett ben i hvert hjørne, er selvstendig som bare det, elsker folk og dyr og syntes verden er en stor lekeplass - jeg tror vi kommer til å trives i hverandres selskap ;)
Kullets stamtavle kan du se her
Oppsummering
Så langt er det født 13 Lotcheck valper, 8 av de er champion i ett eller
flere land og samtlige av de som er gamle nok har vunnet cert.
Jeg er stolt over hundene mine, utrolig glad for at
jeg har fått oppleve de og at jeg får følge de i gjennom livet.
Tusen takk til fantastiske valpekjøpre for at dere
har gjort dette mulig og ikke minst for at dere tar så godt
vare på "barna" mine hver eneste dag.
Det sies at man velger rase som er som en selv,
vel det bor nok en terrier i meg og terriere gir seg ikke lett.
Lysten til å fortsette å jobbe med rasen har kommet
tilbake og jeg har funnet mennesker jeg kan
jobbe sammen med som deler mine tanker om
hvordan vi best tar vare på rasen.
Så får vi se hva vi får til i neste runde -
det kan være verdt å følge med:)
Lene 2015